Christine SpitenComment

Havner det i havet, havner det i oss...

Christine SpitenComment

En viktig del av eXXpedition, var blodprøvene vi tok før avreise, for å se hvilke mengder miljøgifter vi har i kroppen. Jeg har vært kjempespent på å se resultatene, og i jula kom de endelig! 

Prøven ble tatt på St. Olavs hospital i Trondheim og sendt til Örebro Universitet for analyser. De testet for klorinerte plantevernmidler, bromerte flammehemmere, dioksiner, ulike PCB-er og fluorinerte kjemikalier... for de fleste av oss ukjente begreper, men det er ikke noe du vil ha i kroppen!

Hva er miljøgifter?

En miljøgift er et stoff som utgjør en trussel mot miljøet og/eller menneskers helse, og som kan være skadelig selv ved lave konsentrasjoner (UiO, 2013). Giftighet, hvor lett stoffet brytes ned, om det hoper seg opp i organismer, og om det finnes i store nok mengder til at det kan føre til skade er forhold som avgjør om vi kan kalle det en miljøgift.

DSC00640.JPG

Daglig utsettes vi for en rekke miljøgifter som ftalater (som i PVC plast), sprøytemidler, tungmetaller, bromerte forbindelser (flammehemmere) og perfluorerte forbindelser, som finnes i klesimpregnering, bakepair og skismøring. Vi kan få det i oss gjennom lufta vi puster, maten vi spiser, kosmetikk og hygieneprodukter og ikke minst vannet vi drikker og vannet vi bader i.

Vi har mellom 200-400 ulike miljøgifter i kroppen. Vi kan ikke si sikkert hva disse stoffene gjør med kroppen eller hvordan de vil påvirke kommende generasjoner, men at de har en påvirkning er sikkert. De lagres nemlig i fettvevet i kroppen vår, og for oss jenter betyr det at vi gir dem videre til barna våre under svangerskap og ved amming. På den måten akkumuleres disse stoffene, og barn idag blir dermed født med miljøgifter i seg - betydelig mer enn før. PCB og DDE er tyder på å ha negative effekter på barns vekstutvikling ifølge en undersøkelse gjort i 2015 ved Folkehelseinstituttet. Flere enn meg som synes dette er skummelt..?

Her er en oversikt over de viktigste miljøgiftene jeg ble testet for:

 Kilder:  H  er ,  h  er  og  h  er .

Kilder: Herher og her.

Mine resultater: Jeg fikk påvist betydelige mengder PCB-153 og DDE i blodet. Jeg vil påstå at jeg har et normalt kosthold, og ikke har vært mer utsatt for disse stoffene enn andre på min alder (25 år). Noe av stoffene kan jeg ha fått i meg under svangerskap, og trenger ikke nødvendigvis ha noe med mitt kosthold eller nærhet til disse stoffene å gjøre i det hele tatt, men mest sannsynlig er det en kombinasjon. Det ER rart å tenke på at jeg har giftstoffer i kroppen som ble forbudt et helt tiår før jeg i det hele tatt var født... men jeg synes det var verdt å få svar på disse testene, nettopp for å kunne synliggjøre problemet, og kunne gi mitt bidrag til økt fokus på miljøgifter som en utfordring vi er nødt til å ta på alvor. 

Miljøgifter akkumuleres oppover i næringskjeden - og på toppen er vi..

Nettopp. Små organismer spises av større, og slik vandrer miljøgiftene oppover i næringskjeden og oppkonsentreres eller biomagnifiseres. Vi befinner oss på toppen av næringskjeden, og konsentrasjonene som måles i blodet vårt er derfor betydelig høyere.

 Copepod plankton found in the manta trawl during eXXpedition.

Copepod plankton found in the manta trawl during eXXpedition.

Vi skal ikke overse de som finnes på bunn av næringskjeden. Plankton står for rundt halvparten av oksygenet i luften vi puster i tillegg til å være viktig næringskilde for større fisk og hval. Disse små krabatene er enda mer sensitive for miljøgifter enn oss. Hva skjer om disse dør ut mon tro..?

Hva kan vi gjøre?

Tiltak mot næringsliv og industri er viktig, som f.eks; bedre avfallshåndtering, opprydning i historisk forurensning, redusert bruk av plantevernmidler, kjemikalieforvaltning, utfasing av miljøgifter i produkter og øke midler til forskning.

Du og jeg har imidlertid ikke tid til å vente på dette, og det er flere ting vi kan gjøre selv. Hvertfall for å redusere det fremtidige opptaket av disse stoffene i oss. Forskning ved Universitetet i Tromsø tyder likevel på at vi kan klare å kvitte oss med miljøgiftene i kroppen (les). Ifølge studien, klarer vi nemlig å kvitte oss med giftene, dersom vi slutter å bli eksponert for dem! For eksempel kan vi kjøpe mat som ikke er sprøytet, og som ikke er pakket i emballasje som inneholder PFOA. Vi kan unngå å kjøpe klær med giftige impregnering, og heller se etter klær som har fått Bluesign® for bærekraftig design og materialbruk.

 

 

 

 

Co-founded and running global business strategy, brand and professional relations for Blueye Robotics, a company that has developed the Blueye Pioneer underwater drone that allow you to explore 150 meters below the ocean’s surface.

With a mission to empower ocean exploration and increase awareness about the health of marine environment and wildlife. 

Has been recognized by Forbes Magazine as 30 under 30 most important Tech Founders in 2018, Norway’s 50 most important female tech founders 2017 and 2018, Top 10 Norwegian Female Tech-Entrepreneurs 2018 and received The 2018 Womenomics Technology Award 2018.